Voss er naturlig utsatt for flom

Voss ligger rundt et stort nettverk av elver, innsjøer, sidevassdrag og bekker. Voss herads overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse slår fast at vassdragene er flomutsatte, og at kommunen også har mange mindre bekker som kan gi styrtflom.

Det betyr at risikoen ikke bare gjelder eiendommer helt nede ved Vosso eller Vangsvatnet. Lokale bekkeløp, overvann, tette stikkrenner og vann som finner nye veier i terrenget kan også skape skader langt fra de største vassdragene.

Flommen i 2022 viste hvor raskt skadeomfanget kan bli stort

I november 2022 ble Voss særlig hardt rammet av en regional flom- og skredhendelse. NVE opplyste senere at det ble meldt inn mer enn 200 bygningsskader i Voss, med et anslått erstatningsomfang på rundt 100 millioner kroner.

Hendelsen førte også til oversvømmelser, stengte veier og omfattende beredskapsarbeid. Den viste at selv når varsling og evakuering fungerer, kan boliger, kjellere, tekniske anlegg, næringslokaler og transportforbindelser bli rammet på kort tid.

Klimaendringer kan gjøre problemet hyppigere og mer omfattende

VossaROS 2023 viser til at årsnedbøren kan øke med opptil 20 prosent fram mot 2100. Analysen peker også på mer vinternedbør, mer nedbør som regn og kraftigere regnværsdager.

Kommunen oppsummerer at flomfaren ventes å øke i hele heradet, både i størrelse og i hvor lange perioder det kan være flomfare. Det betyr ikke at alle områder blir rammet, men at historiske erfaringer alene kan være et for svakt grunnlag når man vurderer framtidig sikkerhet.

En «200-årsflom» er ikke en flom som bare kommer hvert 200. år

Begrepet beskriver en årlig sannsynlighet på 0,5 prosent. En slik flom kan derfor inntreffe flere ganger i løpet av kort tid, selv om sannsynligheten er lav i hvert enkelt år.

Voss herad har lagt inn byggegrenser basert på 200-årsflom med 40 prosent klimapåslag for ny bebyggelse. At det kreves et så stort tillegg, illustrerer hvor alvorlig kommunen vurderer endringene i framtidig vannføring og flomnivå.

Skredfare kan følge med ekstremnedbøren

Kraftig regn metter jordsmonnet og kan utløse jord- og flomskred. Mildvær og regn på snø kan i tillegg gi sørpeskred. Slike hendelser kan utvikle seg raskt og ramme bekker, veier, jernbane, boliger og gårdsbruk.

Kommunens ROS-analyse peker på at store deler av Voss og mye av infrastrukturen ligger i områder utsatt for snø-, stein- eller jordskred. Enkelte byggeområder og samfunnsviktige funksjoner ligger også innenfor aktsomhetsområder.

Veier og jernbane kan bli stengt når været er som verst

E16, riksvei 13, fylkesveier og Bergensbanen er avgjørende for at innbyggere, pendlere, varer og nødetater skal komme fram. Voss herad beskriver mye av vei- og banenettet som eldre og plassert i flom- og skredutsatte områder.

Konsekvensen kan være omkjøringer, innstillinger, isolerte bygder og betydelig lengre reisetid. For dem som er avhengige av daglig pendling, helsetjenester eller levering av varer, kan ekstremvær derfor bli mer enn et kortvarig irritasjonsmoment.

Boligkjøpere kan møte skjulte og kostbare problemer

En eiendom kan ligge utenfor en detaljert faresone og likevel ha problemer med overvann, tilbakeslag i avløp, fukt i kjeller eller vann fra en lokal bekk. Aktsomhetskart er oversiktskart og erstatter ikke en konkret vurdering av tomt, drenering, høydeforhold og tidligere hendelser.

• kjeller, garasje og tekniske rom kan være spesielt utsatt
• drenering og overvannsløsninger kan være underdimensjonert for framtidige regnskyll
• adkomstveien kan være mer utsatt enn selve huset
• brønner, septikanlegg og avløp kan påvirkes av flomvann
• tidligere skader kan være reparert uten at den underliggende risikoen er fjernet

Forsikring dekker ikke nødvendigvis hele belastningen

Naturskadeordningen kan dekke direkte skader fra blant annet flom og skred, men egenandeler, aldersfradrag, opprydding, midlertidig bosted og tap av bruk kan fortsatt bli belastende. Skader fra overvann, dårlig drenering eller tilbakeslag kan dessuten bli vurdert annerledes enn ren naturskade.

Gjentatte skader kan også gjøre en eiendom vanskeligere å selge. Selv når bygningen kan forsikres, kan kjøpere og banker reagere på dokumentert flomhistorikk, faresoner eller kostbare krav til sikring.

Kommunal flomsikring fjerner ikke all risiko

Voss herad og NVE arbeider med varsling, punktsikring og større tiltak i Vossovassdraget. Slike tiltak kan redusere risikoen betydelig, men kan ikke garantere at alle bygninger, veier og sidevassdrag er sikre i alle framtidige hendelser.

Kommunens egen klimatilpasningsstrategi sier at kommunikasjonen til innbyggerne har vært mangelfull, at det har vært få rutiner og sjekklister, og at beredskapen ofte først blir koblet på når hendelsen allerede har oppstått. Dokumentet viser dermed at det fortsatt finnes organisatoriske utfordringer i tillegg til de fysiske.

Flom og ekstremvær kan bli en stadig større kommunal regning

Det er ikke bare private boligeiere og forsikringsselskaper som må betale når flom, styrtregn og skred rammer. Voss herad må samtidig planlegge, bygge og vedlikeholde tiltak som reduserer risikoen for nye skader.

Dette kan omfatte flomvoller, erosjonssikring, større stikkrenner og kulverter, oppgradering av overvanns- og avløpssystemer, sikring av kommunale veier og broer, reparasjoner etter hendelser, bedre kartlegging og en mer omfattende beredskap.

Slike tiltak kan bli kostbare, og behovet forsvinner ikke etter én investering. Anleggene må kontrolleres, vedlikeholdes og i enkelte tilfeller forsterkes på nytt når kravene skjerpes eller nye risikoområder blir avdekket. KS har påpekt at kommunesektoren trenger økte økonomiske ressurser til klimatilpasning, mens Miljødirektoratet viser til at mer nedbør kan gi økt fare for flomskader i vassdrag, bekker og infrastruktur.

For Voss kan dette legge ytterligere press på en allerede stram kommuneøkonomi. Mer penger til sikring, reparasjoner og klimatilpasning kan bety mindre økonomisk handlingsrom til andre investeringer og tjenester. Deler av kostnadene kan også bli belastet innbyggerne gjennom kommunale gebyrer, økte låneutgifter eller andre prioriteringer over tid.

Hva kan dette bety for deg som vurderer å flytte?

• risiko for vannskader i bolig, kjeller, garasje eller uthus
• stengte veier eller innstilte tog under ekstremvær
• økte utgifter til drenering, pumpeløsninger og sikring
• behov for egenberedskap dersom strøm, vann eller adkomst svikter
• usikkerhet rundt forsikring, videresalg og framtidige byggekrav
• støy og anleggsbelastning dersom større sikringstiltak bygges i nærområdet
• større risiko i dalbunner, nær vassdrag, bekker og bratte fjellsider
• økt press på kommunale budsjetter, gebyrer og investeringer når sikringsbehovet vokser

Hva bør du undersøke før du kjøper bolig eller tomt?

• søk adressen i NVEs flom-, skred- og aktsomhetskart
• be om opplysninger om tidligere vann-, flom- eller skredskader
• undersøk høydeforskjellen mellom huset, bekken, veien og nærmeste vassdrag
• se etter kjellerlukt, fuktmerker, nye veggplater eller nylig skiftet gulv
• kontroller drenering, stikkrenner, overvannsrør og tilbakeslagsventil
• undersøk om eneste adkomstvei kan bli oversvømt eller stengt av skred
• spør forsikringsselskapet skriftlig om dekning og kjente skadeopplysninger
• les kommunale planer og reguleringsbestemmelser for flom- og klimapåslag