Støyen kommer ikke bare fra avgang og landing

Vanlig flyplassstøy forbindes ofte med korte avgangs- og landingsøyeblikk. Fallskjermflyging har et annet mønster. Flyene tar av, klatrer i flere minutter til hopphøyde, slipper hopperne og går deretter ned igjen for å hente neste gruppe.

Motorene arbeider hardt under store deler av oppstigningen. Dermed kan lyden følge flyene over et langt større område enn nærområdet rundt rullebanen.

På gode flydager kan avgangene komme tett. Det kan gå bare få minutter mellom flyene, slik at motorstøyen gjentas nesten kontinuerlig gjennom store deler av dagen. For den som oppholder seg under flymønsteret oppleves dette som en vedvarende støybelastning, ikke enkeltstående overflyginger.

Bømoen har et stort og aktivt fallskjermmiljø

Visit Voss omtaler Voss Fallskjermklubb som Norges største fallskjermklubb og oppgir rundt 35 000 fallskjermhopp i året. Ett flyløft har normalt flere hoppere, så antallet hopp er ikke det samme som antallet flybevegelser.

Tallet viser likevel at aktiviteten er omfattende. Klubben tilbyr både tandemhopp, kurs og hopping for erfarne utøvere, og Bømoen brukes også ved treningssamlinger og arrangementer.

Flyaktiviteten er konsentrert til godværsdager

Fallskjermaktiviteten er sterkt væravhengig. Ved lavt skydekke, kraftig vind eller nedbør blir flyging ofte redusert eller stanset. Når det endelig kommer stabile perioder med godt vær, blir aktiviteten gjerne svært intensiv.

På slike dager kan mange hopp gjennomføres på kort tid. Flere fallskjermfly kan være i drift, og det kan gå bare få minutter mellom avgangene. For naboer kan dette oppleves som nesten kontinuerlig motorstøy gjennom store deler av dagen.

Dette betyr at støyen ikke nødvendigvis er jevnt fordelt gjennom sesongen. I stedet blir en betydelig del av flyaktiviteten konsentrert til de samme solrike dagene – nettopp når folk ønsker å bruke terrassen, hagen, hytten eller friluftsområdene.

Motorstøy oppleves annerledes enn jevn bakgrunnsstøy

En flymotor som nærmer seg, blir sterkere, endrer retning og gradvis forsvinner, trekker lettere oppmerksomheten enn en stabil lyd. Når det samme mønsteret gjentas, kan det gjøre det vanskeligere å venne seg til støyen.

Opplevelsen avhenger ikke bare av høyeste lydnivå. Hyppighet, varighet, tidspunkt, forventning og graden av kontroll har også betydning for hvor belastende lyden føles.

I ellers stille natur- og hytteområder kan kontrasten mellom bakgrunnslyden og flymotoren gjøre støyen særlig tydelig.

Fallskjermflyene kan høres langt fra Bømoen

Støysoner rundt en flyplass viser beregnede gjennomsnittsnivåer nær anlegget, men sier ikke nødvendigvis alt om hvordan enkeltpasseringer oppleves lenger unna.

Fallskjermflyene klatrer høyt og kan følge ulike traseer avhengig av vind, skyer, annen lufttrafikk og operative vurderinger. Lyden kan derfor høres i boligområder, dalfører, fjellsider og hytteområder som ligger flere kilometer fra rullebanen.

Terrenget kan både skjerme og forsterke. Fjellsider kan reflektere lyd, mens åser og skog kan dempe den lokalt.

Vindretning og vær avgjør hvem som hører mest

Lyd bærer ulikt med temperatur, vind og luftlag. Den samme flygingen kan derfor oppleves svært forskjellig fra dag til dag og fra sted til sted.

Flyenes klatremønster påvirkes også av vinden. Det betyr at et område som vanligvis oppleves rolig, kan få betydelig mer overflyging på bestemte dager.

En kort visning eller én helg gir derfor ikke nødvendigvis et representativt bilde av støysituasjonen.

Fallskjermhoppene er ikke hovedkilden – det er flyet

Selve fallskjermene lager normalt lite støy. Det som merkes over et stort område er transportflyene som bringer hopperne opp.

Støybelastningen bør derfor vurderes ut fra hvor ofte flyene går, hvor lenge det klatrer, hvilke områder det flyr over og når på dagen aktiviteten foregår – ikke bare hvor landingsområdet ligger.

Andre luftfartsaktiviteter kommer i tillegg

Bømoen brukes ikke bare til fallskjermflyging. Flyplassdokumenter omtaler også seilflyaktivitet, andre småfly og helikopteroperasjoner.

Helikopterflyging har et annet lydbilde og kan oppleves mer kraftig, men skjer ikke nødvendigvis med samme regelmessighet som fallskjermløftene.

Den samlede opplevelsen for nærområdet bestemmes derfor av all luftfartsaktivitet, selv om fallskjermflyene ofte er den mest gjentakende kilden i høysesongen.

Støyberegninger viser ikke nødvendigvis hele hverdagsopplevelsen

I forbindelse med søknad om fornyet konsesjon for Voss flyplass ble det utarbeidet en støyberegning. Slike beregninger er viktige for planlegging og vurdering av arealbruk.

Gjennomsnittlige støysoner kan likevel undervurdere hvordan enkelte opplever gjentatte, tydelige flypasseringer i ellers stille omgivelser. En bolig kan ligge utenfor en formell støysone og fortsatt høre flyene ofte.

Det betyr ikke at beregningen er feil, men at den svarer på et annet spørsmål enn hvor forstyrrende støyen oppleves på en terrasse, i en hage eller ved en hytte.

Støy kan påvirke bruk av bolig og uteområder

For noen er flylyd et ubetydelig bakgrunnsinnslag. For andre kan gjentatte motorlyder redusere opplevelsen av ro, natur og privatliv.

• vinduer kan holdes lukket på aktive dager
• samtaler ute kan bli avbrutt av overflyging
• hjemmekontor og konsentrasjonsarbeid kan påvirkes
• hvile, lesing og opphold på terrasse kan oppleves mindre fredelig
• hytter kjøpt for stillhet kan få en annen karakter enn forventet

Barn, skiftarbeidere og støyfølsomme kan reagere sterkere

Hvor belastende flystøy er, varierer mye. Personer som arbeider natt, små barn som sover på dagtid, mennesker med migrene eller lydsensitivitet og personer som søker stillhet kan være mer utsatt.

Det er derfor vanskelig å avgjøre om støyen er akseptabel bare ved å lese en rapport. Den enkelte bør oppleve området selv under realistiske forhold.

Konflikter om arealbruk og framtidig aktivitet

Det har over tid vært konflikt om eierskap, arealbruk og framtidig drift på Bømoen. For bolig- og hytteeiere betyr dette at både aktivitetsnivå, flymønster og omfang kan bli påvirket av politiske, juridiske og kommersielle beslutninger.

Usikkerheten gjør det viktig å undersøke gjeldende konsesjon, planer og faktisk aktivitetsnivå før kjøp. En eiendom som virker rolig i dag kan få mer eller mindre flyaktivitet senere.

Poenget for potensielle kjøpere er derfor ikke hvem som støtter aktiviteten, men hvilken støybelastning eiendommen faktisk utsettes for gjennom sesongen.

Hva kan dette bety for deg som vurderer å flytte eller kjøpe hytte?

• flystøy kan høres langt utenfor området rundt selve flyplassen
• aktive dager kan innebære mange gjentatte flyløft
• støyen er størst i den delen av året uteområder og hytter brukes mest
• vind og flymønster kan gjøre belastningen svært forskjellig mellom nærliggende områder
• en bolig utenfor formell støysone kan fortsatt ha tydelig overflyging
• støyopplevelsen kan påvirke trivsel, hvile og bruk av uteområder
• framtidig aktivitetsnivå og arealbruk kan endres gjennom politiske og juridiske prosesser

Hva bør du undersøke før du kjøper?

• besøk eiendommen flere ganger i fallskjermsesongen og i godt flyvær
• opphold deg utendørs i minst én til to timer, ikke bare under en kort visning
• spør naboer hvor ofte flyene høres og hvilke tider som er mest aktive
• undersøk om eiendommen ligger under vanlige klatre- eller returtraseer
• lytt både på vindstille dager og ved ulike vindretninger
• kontroller kommunale planer, konsesjonsdokumenter og tilgjengelige støykart
• vurder om du er komfortabel med gjentatt motorstøy før du legger inn bud