Voss har et omfattende kommunalt veinett

Voss herad har ansvar for 295,7 kilometer kommunal kjørevei. Bare 57 prosent har asfaltdekke. I tillegg kommer 11,3 kilometer gang- og sykkelvei, 10,1 kilometer fortau, 120 broer, fem tunneler, rundt 3 000 stikkrenner, 800 kummer og sluk, 1 660 veilys og 49 kilometer rekkverk.

Det betyr at kommunen ikke bare skal lappe hull i asfalt. Den skal også vedlikeholde bærelag, drenering, murer, broer, tunneler, rekkverk, skilt, lys og vannveier. Når så mange anlegg eldes samtidig, blir selv normalt vedlikehold en stor og varig kostnad.

Kommunen har beregnet et etterslep på 310 millioner kroner

I kortversjonen av Hovudplan veg 2024–2031 er gjenanskaffingskostnaden for vegkroppen beregnet til 1 378 millioner kroner. Vegkapitalen er beregnet til 1 068 millioner kroner, mens etterslepet er satt til 310 millioner kroner – tilsvarende 22 prosent av verdien.

Dette er ikke et løst anslag fra kritikere. Det er kommunens egen kartlegging av hva som mangler for å få veiene opp på ønsket standard.

Lavere bevilgninger betyr at etterslepet vokser

Hovedplanen konkluderer med at årlige bevilgninger til vedlikehold av vegkroppen under 11 millioner kroner vil redusere standarden og føre til at etterslepet øker.

For å gi veinettet et varig løft anbefaler planen rundt 17 millioner kroner årlig i åtte år, fra 2024 til 2031, til utbedring av selve vegkroppen. Deretter må det fortsatt brukes om lag 11 millioner kroner hvert år bare for å holde nivået.

Drift og vedlikehold av broer, tunneler, lys, sluk, rekkverk og andre veiobjekter kommer i tillegg. Det gjør at problemet ikke kan løses med noen få ekstra asfaltprosjekter.

Frost og telehiv ødelegger vei hvert år

Voss har kalde vintre, mye nedbør og hyppige vekslinger mellom frost og mildvær. Når vann trenger ned gjennom sprekker eller dårlig drenerte masser og fryser, utvider det seg. Veibanen kan løftes ujevnt, sprekke opp og miste bæreevne.

Når telen slipper om våren, blir underlaget ofte vått og ustabilt. Da oppstår setninger, hjulspor, telesprekker, kanthavari og hull. Tungtrafikk og brøyting forsterker skadene, særlig på eldre veier med svak oppbygning og utilstrekkelig drenering.

Resultatet er at kommunen ikke bare skal ta igjen gamle skader. Hver vinter og vår kommer nye skader til. Reasfaltering uten å utbedre bærelag, drenering og telefarlige masser kan gi en pen overflate, men løser ikke nødvendigvis årsaken under asfalten.

Vann, flom og ekstremnedbør øker belastningen

Kraftig regn kan fylle stikkrenner og sluk, vaske ut veiskuldre, undergrave asfalt og skade murer og broer. I et bratt og nedbørrikt område som Voss kan vann gjøre stor skade på kort tid.

Klimaendringer og hyppigere intens nedbør kan øke behovet for større kulverter, bedre grøfter, erosjonssikring og hyppigere kontroll. Slike tiltak er ofte dyrere enn vanlig overflatevedlikehold, men blir nødvendige dersom kommunen skal unngå gjentatte skader.

Broene representerer en egen økonomisk risiko

Voss herad har ansvar for 120 broer. Hovedplanen beregner gjenanskaffingsverdien til 404 millioner kroner og opplyser at mange av broene har vesentlige skader.

De estimerte kostnadene for utbedringer de første tre årene i planperioden ble beregnet til 25,7 millioner kroner. Broarbeid kan bli dyrt fordi det krever inspeksjoner, prosjektering, trafikkavvikling og spesialisert entreprenørarbeid.

Smale eller svake broer kan også bli flaskehalser for tungtransport, renovasjon, brannvesen og annen beredskap.

Vinterdriften bruker store deler av budsjettet

I planens anbefalte årsbudsjett utgjør drift 23 millioner kroner og vedlikehold 16,8 millioner kroner, til sammen 39,8 millioner kroner.

Snøbrøyting, strøing og lignende vinterdrift utgjør 12,7 millioner kroner, eller 55 prosent av driftskostnadene. Reasfaltering utgjør 8,6 millioner kroner, eller 51 prosent av vedlikeholdskostnadene.

Dette viser hvor krevende Voss-klimaet er økonomisk: store summer går med til å holde veiene åpne om vinteren før kommunen i det hele tatt begynner å redusere det gamle etterslepet.

Kommunens økonomiske situasjon begrenser hvor raskt problemet kan løses

Da Hovudplan veg ble vedtatt i mars 2024, ba heradsstyret om en opptrappingsplan. Samtidig slo vedtaket fast at det med kommunens økonomiske situasjon ikke var realistisk å øke budsjettene fullt ut i tråd med saksframlegget med en gang.

Det skaper et enkelt dilemma: Dersom kommunen bruker mindre enn det faglig anbefalte nivået, fortsetter etterslepet å vokse. Dersom bevilgningene økes kraftig, må pengene hentes fra høyere inntekter, økt lånebruk eller andre deler av budsjettet.

Kan bidra til økte kommunale avgifter og gebyrer

Utgifter til kommunale veier finansieres ikke nødvendigvis direkte gjennom ett bestemt veigebyr. Likevel belastes de samme kommunale budsjettene som også skal finansiere skole, helse, omsorg, beredskap og andre tjenester.

Når vedlikeholdsetterslep, frostskader, flomtilpasning og dyrere entreprenørtjenester trekker kostnadene opp, blir kommunens samlede økonomiske handlingsrom mindre. Over tid kan dette bidra til høyere eiendomsskatt, kommunale avgifter og gebyrer, eller til at andre tjenester og investeringer må nedprioriteres.

Den konkrete fordelingen avgjøres politisk, men kostnadene forsvinner ikke. De må før eller siden dekkes av innbyggerne gjennom skatter, gebyrer, lån eller redusert tjenestetilbud.

Omklassifisering kan flytte ansvaret til private

Voss herad har også vedtatt kriterier for omklassifisering av kommunale veier. Det betyr at enkelte veier kan bli foreslått omgjort fra kommunal til privat vei.

For beboere langs slike veier kan dette bety ansvar for brøyting, strøing, grusing, grøfter, reparasjoner og framtidige oppgraderinger. Kommunens kostnad blir lavere, men kostnaden forsvinner ikke – den flyttes til grunneiere og veibrukere.

Hva kan dette bety for deg som vurderer å flytte til Voss?

• ujevn veistandard, hull, sprekker og telehiv kan være tilbakevendende problemer
• grusveier kan få teleløsning, vaskebrett og redusert framkommelighet
• utbedringer kan gi stengninger, omkjøringer og anleggstrafikk
• kommunens store vedlikeholdsbehov kan legge press på økonomien i mange år
• veien til boligen kan senere bli foreslått omklassifisert til privat vei
• private veier kan gi ekstra kostnader til brøyting, grusing og reparasjoner
• lang avstand til hovedvei kan gjøre deg mer sårbar ved flom, ras og vintervær

Hva bør du undersøke før du kjøper bolig?

• om adkomstveien er kommunal, fylkeskommunal eller privat
• hvem som betaler for brøyting, strøing og vedlikehold
• om veien er utsatt for telehiv, flom, utvasking eller ras
• om det finnes veilag og hvor store årlige kostnader det har
• om broer eller stikkrenner begrenser kjøretøyvekt og framkommelighet
• hvordan veien faktisk ser ut sent på vinteren og under teleløsningen
• om kommunen har planlagt oppgradering eller omklassifisering