Skredfare er en del av landskapet på Voss

Voss er ikke et flatt og oversiktlig område. Kommunen består av dalfører, fjellsider, kløfter og bratte terrengformasjoner. Bebyggelse, gårder, hytter, veier og jernbane ligger mange steder tett mellom vassdrag og fjell.

Det betyr at skredfare ikke bare gjelder avsidesliggende høyfjell. Den kan berøre boligområder, lokale veier, turistområder og kritiske transportforbindelser.

NVE har dokumentert skredfare i flere bebodde områder

I 2019 overleverte NVE faresonekart for skred i bratt terreng til Voss kommune. Kartene omfatter Bulken, Voss–Løno, Stalheim, Kvormo–Vinje, Oppheim, Evanger, Brekkhus, Li, Mønsberget og Ygre.

Kartleggingen omfatter snøskred, sørpeskred, steinsprang, jordskred og flomskred. NVE opplyste at totalt 11 bygninger lå innenfor faresonen for 100-årsskred, mens 93 lå innenfor faresonen for 1000-årsskred.

Kartleggingen dekker ikke automatisk hele kommunen

Faresonekart lages vanligvis for utvalgte områder med eksisterende bebyggelse og skadepotensial. At et område ikke står på listen over de kartlagte områdene, betyr ikke at det er dokumentert trygt.

Andre steder kan bare være dekket av nasjonale aktsomhetskart. Disse er grovere og kan utløse krav om nærmere skredfaglig vurdering før bygging eller terrenginngrep.

Aktsomhetskart og faresonekart er ikke det samme

Et aktsomhetskart viser områder der terreng og andre grunnforhold tilsier at skred kan være mulig. Kartet brukes som et første filter.

Et faresonekart bygger på mer detaljert analyse og viser områder med beregnet årlig skredsannsynlighet. Ved boligkjøp og byggesaker er det viktig å vite hvilken karttype som ligger til grunn.

100-årsskred betyr ikke ett skred hvert hundrede år

En faresone med årlig sannsynlighet 1/100 betyr omtrent én prosent sannsynlighet i hvert enkelt år. Skred kan derfor komme flere ganger i løpet av kort tid eller utebli i svært lange perioder.

På samme måte betyr en 1000-årssone ikke at beboeren kan regne med 999 trygge år. Tallet er en statistisk sannsynlighet, ikke en tidsplan.

Voss herad bruker jordskred i Hangurslia som beredskapsscenario

VossaROS 2023 har jordskred i Hangurslia som ett av kommunens analyserte naturscenarioer. Hendelsen er rangert som nummer sju blant 14 prioriterte uønskede hendelser.

Kommunen understreker at scenarioet har overføringsverdi til andre områder der skred eller hendelser med tilsvarende konsekvenspotensial kan oppstå.

Hangurslia kombinerer bratt terreng, bebyggelse og vannveier

VossaROS peker på behov for å kartlegge eksisterende bekkeløp, bekkeinntak og stikkrenner i Hangurslia. Kommunen foreslår også bedre vedlikehold, åpning av stikkrenner, sikring av bekkeløp og hensynssoner rundt bekker.

Dette viser hvordan skredfaren ikke bare handler om fjellgrunn. Vann som ledes feil, blokkerte inntak og ekstrem nedbør kan bidra til erosjon, utglidning og jordskred i bebygde skråninger.

Tjoflotvegen er et eget alvorlig scenario

VossaROS har også et scenario der skred på Tjoflotvegen treffer en taxi med passasjerer. Hendelsen er rangert som nummer ni blant de prioriterte hendelsene.

Kommunen foreslår blant annet bedre samordning mellom veimyndigheter og Bane NOR, automatisk varsling og stenging på flere utsatte steder, rassikring og tidlig varsling ved ekstremvær.

Jordskred kan utvikle seg raskt under kraftig regn

Jordskred oppstår når vannmettet jord og løsmasser mister stabiliteten og beveger seg ned en skråning. Langvarig regn kan gradvis svekke bakken, mens styrtregn kan utløse en rask hendelse.

Skredet kan føre med seg stein, trær, jord og vann. Selv et relativt lite jordskred kan ødelegge hus, stenge vei eller blokkere en bekk slik at nye problemer oppstår.

Flomskred følger ofte bekkeløp og søkk

Flomskred er en hurtig blanding av vann, jord, stein og vegetasjon. De følger gjerne bratte bekkeløp, renner og søkk og kan få stor kraft.

En liten bekk som virker harmløs i tørrvær, kan under ekstrem nedbør bli transportvei for store masser. Skadeområdet kan også strekke seg utenfor det synlige bekkeløpet.

Sørpeskred kan gå i slakere terreng enn snøskred

Sørpeskred oppstår når snø blir vannmettet. De kan utløses av kraftig regn, mildvær, snøsmelting eller oppdemming av vann i snødekket.

Sørpeskred følger ofte bekker og terrengsøkk og kan bevege seg gjennom områder som ikke ser ut som klassisk snøskredterreng. Skredtypen kan ramme veier og bebyggelse raskt.

Steinsprang kan komme uten langvarig ekstremvær

Steinsprang oppstår når blokker eller mindre steinpartier løsner fra bratte fjellsider. Frostsprengning, vann i sprekker, røtter og naturlig forvitring kan bidra.

En enkelt stein kan få stor fart og være dødelig. Fangvoller, nett og bolter kan redusere risikoen enkelte steder, men sikring dekker ikke nødvendigvis hele fjellsiden.

Snøskredfare gjelder mer enn toppturer

På Voss forbindes snøskred ofte med friluftsliv og ferdsel i fjellet. Men snøskred kan også nå veier, jernbane, hytter og bebyggelse i utløpsområder.

Faren påvirkes av snømengde, vindtransport, temperaturendringer, svake lag i snødekket og nedbør. Mildvær kan både stabilisere og destabilisere snøen, avhengig av utviklingen.

Regn på snø kan utløse flere skredtyper samtidig

Regn på snø tilfører vann til snødekket og bakken. Det kan øke faren for våte snøskred og sørpeskred, samtidig som smeltevann belaster jord, bekker og skråninger.

Dermed kan samme værsituasjon gi snøskred i høyden, sørpeskred i bekkedaler og jord- eller flomskred lenger nede.

Klimaendringer gir større belastning fra vann

Voss herads egne klimadokumenter forventer mer nedbør og kraftigere regnskyll. Kommunen skriver at endret klima og mer ekstremvær vil innebære hyppigere hendelser med flom, ras og skred.

For jord- og flomskred er vann en sentral utløsende faktor. Mer intens nedbør, flere regnperioder om vinteren og rask snøsmelting kan derfor øke belastningen i utsatte skråninger.

Skredfaren blir ikke nødvendigvis lik overalt

Klimaendringer kan redusere enkelte typer tørrsnøskred i lavereliggende områder fordi snøsesongen blir kortere. Samtidig kan våte skred, sørpeskred, jordskred og flomskred bli mer aktuelle.

Risikoen flytter og endrer karakter. Det gjør historiske erfaringer mindre sikre som eneste grunnlag for framtidige vurderinger.

Skog kan bremse enkelte skred – men ikke alle

Tett og robust skog kan redusere sannsynligheten for at mindre snøskred løsner og kan bremse mindre steinsprang. Skogen binder også jord og påvirker vannbalansen.

Men skog er ingen garanti mot store skred. Hogst, stormskader, skogsbilveier og terrenginngrep kan endre stabilitet og vannveier og må vurderes nøye i bratt terreng.

Terrenginngrep kan endre vannets vei

Veier, parkeringsplasser, grøfter, fyllinger og byggearbeider kan samle og lede vann mot nye steder. Dersom vannet konsentreres i en ustabil skråning, kan erosjonen øke.

Små inngrep oppstrøms kan dermed få konsekvenser for eiendommer lenger nede. Ansvarsforholdene kan bli kompliserte når flere private og offentlige tiltak påvirker samme vannvei.

Bekker som legges i rør kan bli kritiske svakheter

I bebygde skråninger er enkelte bekker lagt i rør eller ført gjennom bekkeinntak og stikkrenner. Kapasiteten kan bli for liten ved ekstrem nedbør.

Dersom inntaket tettes av kvister, stein eller løv, kan vannet finne nye veier over bakken. Det kan grave i fyllmasser, undergrave veier og øke faren for jordskred.

Vedlikehold er en sikkerhetsoppgave

VossaROS foreslår bedre rutiner for vedlikehold og tilsyn med bekkene i Hangurslia, også oppstrøms offentlige bekkeinntak.

Dette viser at skredsikkerhet ikke bare avhenger av store sikringsanlegg. Rensing av inntak, åpne vannveier og fungerende stikkrenner kan være avgjørende under kraftig regn.

Skred kan isolere boliger og bygder

Mange lokale veier på Voss har få eller ingen realistiske omkjøringsmuligheter. Et skred over veien kan derfor isolere husstander eller hele bygder.

Selv når boligen ikke blir truffet, kan beboere miste tilgang til arbeid, skole, butikk, hjemmetjeneste og akutt helsehjelp.

E16 og Bergensbanen går gjennom krevende terreng

Hovedforbindelsen mellom Voss og Bergen går gjennom et landskap med bratte fjellsider og kjent ras- og skredproblematikk. Kraftig regn eller steinsprang kan føre til stenging, kontroll og forsinkelser.

Når både vei og jernbane påvirkes, blir Voss mer isolert. Alternativene er få og kan innebære svært lange omveier.

Stenging på grunn av fare kan vare selv uten skred

Veier og jernbane kan bli stengt fordi geologer vurderer at faren er for stor, selv om skredet ennå ikke har gått. Det er nødvendig for sikkerheten, men gir like fullt konsekvenser for innbyggerne.

Etter en hendelse kan opprydding være rask, mens vurdering av gjenværende fare tar lengre tid. Regn, mørke og utilgjengelig terreng kan forsinke inspeksjoner.

Automatisk varsling er ikke det samme som fysisk sikring

Varslingsanlegg kan oppdage bevegelse eller stenge veien raskt. Slike systemer reduserer risikoen for at trafikanter blir truffet.

Men anlegget hindrer ikke skredet i å gå og holder ikke nødvendigvis veien åpen. For innbyggerne kan resultatet fortsatt bli stenging og isolasjon.

Sikringsanlegg krever store investeringer

Fangvoller, skrednett, bolting, tunneler, overbygg, drenering og erosjonssikring er kostbare. Tiltak må prioriteres etter risiko, nytte og tilgjengelige midler.

Det betyr at ikke alle kjente fareområder kan forventes sikret raskt. Enkelte steder kan arealrestriksjoner, varsling eller evakuering være de mest realistiske tiltakene.

Eksisterende hus kan ligge i soner der nye hus ikke ville blitt godkjent

Byggeregler og kartgrunnlag har blitt strengere og bedre over tid. Eldre bebyggelse kan derfor ligge i områder som ikke tilfredsstiller dagens sikkerhetskrav.

At huset har stått lenge uten skade, betyr ikke at sannsynligheten er akseptabel etter moderne standarder.

Faresone kan begrense utbygging og bruk

Skredfare kan påvirke muligheten for påbygg, ny bolig, utleiedel, bruksendring eller etablering av rom for varig opphold. Kommunen kan kreve fagkyndig utredning eller sikring.

En planlagt utvidelse kan dermed bli vesentlig dyrere eller ikke la seg gjennomføre.

Skredrapporten kan bli kjøperens kostnad

Dersom en eiendom ligger i et aktsomhetsområde uten detaljert faresonekart, kan det bli nødvendig med geologisk vurdering før bygging.

Slike utredninger kan være kostbare, og resultatet er ikke garantert. Rapporten kan avdekke behov for sikring som koster langt mer enn selve undersøkelsen.

Forsikring reparerer ikke adkomsten

Naturskadeforsikring kan dekke direkte skade på forsikrede bygg og løsøre etter skred. Den fjerner likevel ikke problemene med evakuering, stengt vei eller langvarig usikkerhet.

Skader som skyldes manglende vedlikehold, dårlig drenering eller gradvis bevegelse kan dessuten vurderes annerledes enn en plutselig naturhendelse.

Evakuering kan skje før skredet går

Ved ekstrem nedbør, observerte sprekker, bevegelser eller blokkering av vannveier kan kommunen eller politiet evakuere utsatte områder.

Dette kan være riktig og nødvendig selv om det senere ikke går skred. For beboerne innebærer det likevel avbrudd, usikkerhet og behov for alternativ overnatting.

Hytter og fritidsboliger kan være vanskeligere å kontrollere

En fritidsbolig kan stå tom når ekstremværet kommer. Eier kan være langt unna og ute av stand til å rense vannveier, kontrollere terrenget eller flytte verdier.

Adkomsten kan også bli stengt før eieren får undersøkt om bygget er skadet.

Toppturisme øker eksponeringen for snøskred

Voss markedsføres som område for ski, frikjøring og fjellaktivitet. Flere mennesker i skredterreng betyr flere situasjoner der feil vurdering kan få alvorlige konsekvenser.

Skredvarsel reduserer ikke behovet for kunnskap, utstyr og konservative veivalg. Lokale variasjoner kan være store innenfor samme varslingsregion.

Redningsarbeid i skredterreng er krevende

Redningsmannskap kan møte dårlig vær, mørke, ustabilt terreng og fare for nye skred. Helikopter kan være forhindret fra å fly.

En ulykke kan derfor kreve store ressurser og samtidig sette redningspersonell i fare.

Skredfare kan påvirke boligens verdi og salgbarhet

Kartlagte faresoner, tidligere hendelser og usikker adkomst kan gjøre kjøpere mer tilbakeholdne. Banker og forsikringsselskap kan be om mer dokumentasjon.

En eiendom kan være attraktiv i godt sommervær, men få et helt annet risikobilde under ekstremnedbør eller snørike vintre.

Historiske hendelser gir bare deler av bildet

Lokalkunnskap om tidligere skred er verdifull, men skred kan gå i terreng der ingen nålevende har sett hendelser. Vegetasjon og bebyggelse kan skjule gamle skredavsetninger.

Klima, drenering, hogst og terrengbruk endrer seg også. Fravær av muntlige historier er derfor ikke tilstrekkelig dokumentasjon.

Hva kan dette bety for innbyggerne?

• boliger og hytter i eller nær kartlagte faresoner
• krav om geologisk utredning før bygging eller påbygg
• fare for jordskred, flomskred, sørpeskred, steinsprang og snøskred
• vann på avveie fra tette bekkeinntak og stikkrenner
• evakuering under ekstremvær eller ved økt skredfare
• stengte lokalveier med få omkjøringsmuligheter
• stengt E16 eller Bergensbane
• kostnader til drenering, sikring og vedlikehold
• begrensninger på utvikling og bruk av eiendom
• lavere salgbarhet eller større usikkerhet ved boligkjøp
• lang ventetid på permanente sikringstiltak
• større risiko når klimaet gir mer intens nedbør og mer regn på snø

Før boligkjøp bør skredfaren undersøkes konkret

• kontroller både NVEs aktsomhetskart og tilgjengelige faresonekart
• undersøk om eiendommen ligger i en hensynssone i kommuneplan eller reguleringsplan
• be om alle geologiske og geotekniske rapporter knyttet til eiendommen
• spør om tidligere steinsprang, jordbevegelse, evakuering og vann på avveie
• undersøk bekker, stikkrenner og terreng ovenfor boligen
• vurder om skog eller terrenginngrep nylig er endret
• undersøk alternative veier dersom hovedadkomsten blir stengt
• avklar hvem som eier og vedlikeholder bekkeinntak, grøfter og sikringsanlegg
• ikke stol på at fravær av synlige skader betyr fravær av fare
• bruk skredfaglig ekspertise når kart eller terreng gir grunn til tvil